Fra glede til sorg er veien så kort.. Hvordan er det mulig?? Vi har hatt noen uvirkelige dager her i Kuala Lumpur, mens alle dere hjemme er i sentrum av en ufattelig tragedie.. Jeg skulle så gjerne vært hjemme og snakket med og klemt rundt alle jeg er glad i. Kommer denne vonde klumpen og sorgen til å slippe taket noen gang??? Det har vært fint å se at mange av mine Facebook venner oppfordrer til kjærlighet og omtanke istedet for hat, riktig og klokt, men også vanskelig... Hvordan unngå å hate noen som vil så mange såå vondt??? Men hatet gir næring til andre destruktive følelser og tanker.. Jeg skal hver dag prøve å minne meg selv på hvor heldig jeg er som omgir meg med kjærlighet fra de som står meg aller nærmest.. Og hvor heldig jeg er som har alle dere hjemme jeg er glad i. Selv om akkurat nå er det hjemlengselen og sorgen som dominerer.
Ta vare på hverandre hjemme, jeg tenker på dere og alle andre berørte hele tiden!
Mette
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar